Analytisk Psykologi, som hovedsakelig bygger på C.G.Jungs teorier, er foreløpig ikke så kjent her i landet, selv om den har betydelig utbredelse i andre deler av den vestlige verden. Den ser på psyken, inkludert det ubevisste, som et intelligent system av komplekse strukturer og relaterte mekanismer, der det ubevisste gjør seg gjeldende gjennom en rekke uttrykksformer som det er mulig å tolke. Drømmene er en svært verdifull kilde til innsikt i hva som foregår i de ubevisste områdene av psyken, og en symbolsk tilnærming til innholdet i dem kan avdekke helt sentral og nødvendig informasjon, og gjøre den tilgjengelig for den våkne bevisstheten slik at man kan komme på sporet av de rette temaene. Dermed kan det, selv tidlig i et terapiforløp, etableres en kommunikasjon mellom bevisste og ubevisste aspekter av en selv, som fører til en konkret opplevelse av at det foregår en utviklingsprosess som gir dyp personlig mening.
En menneskelig krise forstås både som et indre krav om forandring og som en mulighet for forbedring. I begynnelsen handler terapiarbeidet i stor grad om kartlegging av problematikken og de aktive psykiske elementene, om avdekking av årsakssammenhengene, og ofte om oppbygging av et jeg’et. Prosessen er i stor grad fremadrettet og ressursorientert, med fokus på det konstruktive og meningsbærende i den individuelle situasjonen, i den forstand at krisen bærer i seg spirene, både til hvilke endringer som er nødvendige og hvordan man skal arbeide med dem.
Potensialet for utvikling anses som et sentralt aspekt i arbeidet; - det stimuleres i møtet mellom den indre og den ytre verden, og forhindres hvis denne kommunikasjonen ikke finner sted. I forhold til emosjonelle konflikter blir det lagt vekt på å utvide valgmulighetene ved å få tilgang til tidligere ubrukte ressurser i den enkelte personligheten, og ved å bevisstgjøre alternative reaksjons- og handlingsmåter.
Teorien er beriket med et omfattende, men lett tilgjengelig begrepsapparat for hele systemet av psykiske elementer som er del av alle menneskers indre virkelighet. Det egner seg godt til å kommunisere forståelig og skape innsikt i de underliggende psykiske mekanismene, samtidig som det er et anvendelig verktøy til den selvstendige videreføringen av prosessen etter at terapien er avsluttet.
Tilnærmingen er dynamisk og fleksibel, noe som gjør den effektiv både når det gjelder kortere, mer kriseorienterte forløp, og i forhold til en dypere og mer langsiktig analyse.
