Jungiansk terapi er i stor grad samtalebasert. Som regel krever situasjonen i utgangspunktet en umiddelbar beskrivelse av problemene, med en påfølgende, grundig gjennomgang av den personlige historien. I fellesskap utforsker terapeut og klient hvilke områder, erfaringer eller psykiske faktorer som er relevante, og derfra tar terapien sin individuelle form. På grunnlag av klientens fortellinger, beskrivelser og følelsesmessige reaksjoner underveis, avdekkes en mengde informasjon som terapeuten orienterer seg etter. Det kartlegges fragmenter og biter av et omfattende og komplekst bilde som begge så forholder seg undersøkende til, og samarbeider om å skape klarhet i. Terapeuten har en type kunnskap og trening som gjør det mulig å hjelpe klienten med å finne sammenhenger mellom hendelser og følelser, og kan fungere som guide i det indre, og ofte ukjente landskapet.
Gjennom samtalene, og terapeutens formidling av hvordan hendelser og reaksjoner påvirker psykiske forhold, og hvordan psyken virker inn på tanker og følelser, øker klienten sin innsikt, noe som kan skape endring i selve innstillingen til en selv og de aktuelle problemene. Ved å få belyst opplevelser fra en annen vinkel eller oppdage andre aspekter av et forhold, og ved å utforske de dypereliggende årsakene til en konflikt, dannes grunnlaget for en ny forståelse. I mange tilfeller fører dette til at oppmerksomheten rettes mot et annet, og kanskje mer grunnleggende spørsmål i klientens liv. Det muliggjør en endring av adferd og reaksjoner, og åpner for andre og mer fruktbare måter å forholde seg på, både til seg selv og omverdenen.
